7 Mennesker og Rettigheter 1 (1989)

handle is hein.journals/norjhur7 and id is 1 raw text is: 







Ut av bakevjen - inn i loven!


Sist i januar kom den norske regjerings prinsippvedtak om å
gjøre de sentrale internasjonale avtaler om menneskerettig-
hetene til norsk rett. En gammel tanke har fått sitt gjen-
nombrudd. Gammel, men ikke helt enkel, som vi skal se.
  I denne omgang er det Advokatforeningen og dens Men-
neskerettighetsutvalg som har vært initiativtaker og på-
driver. Men en må regne med at Regjeringen villig har lånt
den Øre. I så måte er det skjedd en endring, selv om emnet i
faglige kretser tidligere med mellomrom har vært drøftet i
årtier. Det utvalg som vil bli nedsatt med professor Carsten
Smith som formann, vil finne mange synspunkter i nasjonal
og internasjonal debatt og litteratur, fra juristmØtene, i tids-
skriftene og lærebøkene, av og til i utredninger og domspre-
misser. Også i norske lovutredninger har det tidligere en rek-
ke ganger vært spørsmål av denne art, i senere år f.eks. ut-
lendingsloven, samerettsutredningen, og fengselsioven. Nå
er altså meningen å gå mer generelt til verks.
  Men hvor generelt? Det har nok ikke regjeringen tatt stil-
ling til, men overlatt til utredningen, som så vidt vi forstår
vil få et fritt mandat.
  Justisminister Helen Bøsterud var i 1984 leder av Stortin-
gets justiskomité. Hun skrev da en prinsipielt holdt artikkel
som munnet ut i at menneskerettighetene måtte inn i grunn-
loven (M. og R. 1984 nr. 4): «Vi kan ikke være bekjent av
annet». Et innlegg fra høyesterettsdommer Trond Dolva noe


senere (1986 nr. 2) har nok også spilt en rolle. Hans forslag
var mer forsiktige, detaljerte og praktiske enn Bøsteruds.
  Da Arbeiderpartiet kom i regjeringsposisjon, uteble det
forventede grunnlovsforslag. Derimot skjedde det en stille
forandring i fjor, da Europakonvensjonen av 1950 kom inn i
Norges Lover (uristenes store rØde) uten noen som helst for-
maliteter. Det var nok at redaktørene av samlingen, som ut-
gis av Det juridiske fakultet, omsider fant dette formålstjen-
lig.
  Hvis noe skal gjøres før Stortingsvalget 1993, er en mel-
lomvei mellom en grunnlovsendring og slike uforpliktende
opptrykk det eneste realistiske. Siden Regjeringen har ventet
så lenge med saken, er det nemlig nå ikke andre grunnlovs-
forslag som kan behandles i perioden 1989-1992, enn det fra
Human-Etisk Forbund under slagordet «Ut med Luther - inn
med menneskerettighetene». Det vil skille kirken fra staten
og innføre menneskerettighetene som statens verdigrunnlag
isteden. Med all respekt og sympati for tanken, kan denne
koblingen neppe regne med tilstrekkelig (2/3) oppslutning i
Stortinget.
  I notatet som Advokatforeningens Menneskerettighets-
utvalg la fram for et par år siden, het det bl.a.:
   «Spørsmålet om grunnlovsendring, eller tilføyelse i
Grunnloven, er derfor fortsatt aktuelt. Grunnlovsprosessen
er imidlertid tung og langvarig, og det er neppe aktuelt i


_____________________ InnholdNr.1 1989  _____________


3. Fremtidig kodifisering av
    menneskerettigheter. Stillingen
    hittil - en kritisk analyse.
    Theo van Boven.
 8. Tredje dimensjons rettigheter
    som strategi for å virkeliggjøre de
    politiske og sosiale menneske-
    rettigheter. Eibe Riedel.
15. FN-komiteen mot tortur -
    gjennomføringsmekanismene.
    Manfred Nowak.
21. Menings- og ytringsfrihet i «øst»
    og «vest». Vojin Dimitrijevic.
28. Sovjetisk debatt om menneske-
    rettigheter. Asbjørn Eide.
32. Wien-møtet avsluttet. - Enda en
    milepæl i KSSE-prosessen
    passert. Jan Helgesen.


34. Konferanse om religionsfrihet -
    Warzawa mai 1989. Einar Vetvik.
35. Venezuela - et demokrati?
    Joachim Bamrud.
38. Japan - gigant med våknende
    bevissthet. Torkel Opsahl.
40. Finland, Europarådet och
    de månskliga råttighetema.
    Matti Pellonpåå.
42. Hva bør studenter til
    Examen Philosophicum lære om
    intemasjonale menneske-
    rettigheter? Tore Lindholm.
48. Bam klassifisert etter rase.
    Jan Speed.
50. Bamearbeid i noen asiatiske land.
    Patricia Hyndman.


52. Rettspraksis.
53. Har ursprungsbefolkningar råtten
    till språk och kultur?
    Tove Skutnabb-Kangas.
57. Fallet Ivan Kitok.
    Tomas Cramér. Martin Scheinin.




64. Bokomtaler.

What Is HeinOnline?

HeinOnline is a subscription-based resource containing nearly 2,700 academic and legal journals from inception; complete coverage of government documents such as U.S. Statutes at Large, U.S. Code, Federal Register, Code of Federal Regulations, U.S. Reports, and much more. Documents are image-based, fully searchable PDFs with the authority of print combined with the accessibility of a user-friendly and powerful database. For more information, request a quote or trial for your organization below.



Short-term subscription options include 24 hours, 48 hours, or 1 week to HeinOnline with pricing starting as low as $29.95

Access to this content requires a subscription. Please visit the following page to request a quote or trial:

Already a HeinOnline Subscriber?