About | HeinOnline Law Journal Library | HeinOnline Law Journal Library | HeinOnline
LOG IN
LOG IN

7 Mennesker og Rettigheter 1 (1989)

handle is hein.journals/norjhur7 and id is 1 raw text is: Ut av bakevjen - inn i loven! Sist i januar kom den norske regjerings prinsippvedtak om å gjøre de sentrale internasjonale avtaler om menneskerettig- hetene til norsk rett. En gammel tanke har fått sitt gjen- nombrudd. Gammel, men ikke helt enkel, som vi skal se. I denne omgang er det Advokatforeningen og dens Men- neskerettighetsutvalg som har vært initiativtaker og på- driver. Men en må regne med at Regjeringen villig har lånt den Øre. I så måte er det skjedd en endring, selv om emnet i faglige kretser tidligere med mellomrom har vært drøftet i årtier. Det utvalg som vil bli nedsatt med professor Carsten Smith som formann, vil finne mange synspunkter i nasjonal og internasjonal debatt og litteratur, fra juristmØtene, i tids- skriftene og lærebøkene, av og til i utredninger og domspre- misser. Også i norske lovutredninger har det tidligere en rek- ke ganger vært spørsmål av denne art, i senere år f.eks. ut- lendingsloven, samerettsutredningen, og fengselsioven. Nå er altså meningen å gå mer generelt til verks. Men hvor generelt? Det har nok ikke regjeringen tatt stil- ling til, men overlatt til utredningen, som så vidt vi forstår vil få et fritt mandat. Justisminister Helen Bøsterud var i 1984 leder av Stortin- gets justiskomité. Hun skrev da en prinsipielt holdt artikkel som munnet ut i at menneskerettighetene måtte inn i grunn- loven (M. og R. 1984 nr. 4): «Vi kan ikke være bekjent av annet». Et innlegg fra høyesterettsdommer Trond Dolva noe senere (1986 nr. 2) har nok også spilt en rolle. Hans forslag var mer forsiktige, detaljerte og praktiske enn Bøsteruds. Da Arbeiderpartiet kom i regjeringsposisjon, uteble det forventede grunnlovsforslag. Derimot skjedde det en stille forandring i fjor, da Europakonvensjonen av 1950 kom inn i Norges Lover (uristenes store rØde) uten noen som helst for- maliteter. Det var nok at redaktørene av samlingen, som ut- gis av Det juridiske fakultet, omsider fant dette formålstjen- lig. Hvis noe skal gjøres før Stortingsvalget 1993, er en mel- lomvei mellom en grunnlovsendring og slike uforpliktende opptrykk det eneste realistiske. Siden Regjeringen har ventet så lenge med saken, er det nemlig nå ikke andre grunnlovs- forslag som kan behandles i perioden 1989-1992, enn det fra Human-Etisk Forbund under slagordet «Ut med Luther - inn med menneskerettighetene». Det vil skille kirken fra staten og innføre menneskerettighetene som statens verdigrunnlag isteden. Med all respekt og sympati for tanken, kan denne koblingen neppe regne med tilstrekkelig (2/3) oppslutning i Stortinget. I notatet som Advokatforeningens Menneskerettighets- utvalg la fram for et par år siden, het det bl.a.: «Spørsmålet om grunnlovsendring, eller tilføyelse i Grunnloven, er derfor fortsatt aktuelt. Grunnlovsprosessen er imidlertid tung og langvarig, og det er neppe aktuelt i _____________________ InnholdNr.1 1989 _____________ 3. Fremtidig kodifisering av menneskerettigheter. Stillingen hittil - en kritisk analyse. Theo van Boven. 8. Tredje dimensjons rettigheter som strategi for å virkeliggjøre de politiske og sosiale menneske- rettigheter. Eibe Riedel. 15. FN-komiteen mot tortur - gjennomføringsmekanismene. Manfred Nowak. 21. Menings- og ytringsfrihet i «øst» og «vest». Vojin Dimitrijevic. 28. Sovjetisk debatt om menneske- rettigheter. Asbjørn Eide. 32. Wien-møtet avsluttet. - Enda en milepæl i KSSE-prosessen passert. Jan Helgesen. 34. Konferanse om religionsfrihet - Warzawa mai 1989. Einar Vetvik. 35. Venezuela - et demokrati? Joachim Bamrud. 38. Japan - gigant med våknende bevissthet. Torkel Opsahl. 40. Finland, Europarådet och de månskliga råttighetema. Matti Pellonpåå. 42. Hva bør studenter til Examen Philosophicum lære om intemasjonale menneske- rettigheter? Tore Lindholm. 48. Bam klassifisert etter rase. Jan Speed. 50. Bamearbeid i noen asiatiske land. Patricia Hyndman. 52. Rettspraksis. 53. Har ursprungsbefolkningar råtten till språk och kultur? Tove Skutnabb-Kangas. 57. Fallet Ivan Kitok. Tomas Cramér. Martin Scheinin. 64. Bokomtaler.

What Is HeinOnline?

HeinOnline is a subscription-based resource containing thousands of academic and legal journals from inception; complete coverage of government documents such as U.S. Statutes at Large, U.S. Code, Federal Register, Code of Federal Regulations, U.S. Reports, and much more. Documents are image-based, fully searchable PDFs with the authority of print combined with the accessibility of a user-friendly and powerful database. For more information, request a quote or trial for your organization below.



Short-term subscription options include 24 hours, 48 hours, or 1 week to HeinOnline.

Purchase Access

Contact us for annual subscription options:

Contact Us

Already a HeinOnline Subscriber?

Log In

profiles profiles most