About | HeinOnline Law Journal Library | HeinOnline Law Journal Library | HeinOnline
LOG IN
LOG IN

4 Mennesker og Rettigheter 1 (1986)

handle is hein.journals/norjhur4 and id is 1 raw text is: Var forliket for magert? Forliket i Strasbourg i desember 1985 mellom Tyrkia og de fem klagerstatene satte punktum for en aksjon som regjeringene må ha opplevd som meget vanskelig. Sannsynligvis var de lettet da Kommisjonen ikke bare beseglet utfallet, men også innlot seg på noe nytt: en oppfølging ved et slags tilsyn gjennom et års tid. Som de følgende sider vil vise, ble det imidlertid ikke ro om saken med dette. Både innholdet av forliket og situasjonen i Tyrkia etter det tidsrom saken gjaldt, har vært tildels heftig omstridt i de siste måneder. I skri- vende stund (april 1986) gjelder det bl.a. om man bør eller ikke bør delta i minisesjonen av Europarådets par- lamentariske forsamling i Tyrkia til sommeren, om Tyrkia bør få verv i Ministerkomitéen, burde ha vært anklaget i FN osv. Selve forliket virker unektelig magert, og dets nye element, Kommisjonens rolle i en fortsatt dialog, knyt- ter det seg bare usikre forventninger til. Men mellom konfrontasjon og kompromiss, mellom offentliggjøring og fortrolige framstøt, står en ofte overfor vanskelige valg. Det gjelder også i arbeidet for menneskerettighe- tene. I slike spørsmål er det uforstandig å være skråsik- ker. Et forlik kan ha mening framfor en fordømmelse dersom det er egnet til å påvirke utviklingen. Troen på at dette er mulig, varierer åpenbart sterkt. Et punkt vi ikke har sett berørt i den omfattende de- batt, har generell interesse: Tyrkia er et av de få land i Europarådet som ikke har godtatt den individuelle kla- gerett under Menneskerettighetskonvensjonen. Stats- klageretten har påny vist seg å være en utilstrekkelig garanti som det er vanskelig å håndtere effektivt til nyt- te for ofrene. Det kunne derfor ha vært logisk om kla- gerstatene hadde satt som vilkår for et forlik at Tyrkia hadde godtatt den individuelle klagerett for framtiden. Vi vet ikke om man tenkte på dette. Med alle de for- sikringer Tyrkia etterhvert har avgitt, burde det ha vært mulig. Den individuelle klagerett er ingen vidunderkur mot overgrep, men den er nyttig. Og det er stadig åpent for Tyrkia å styrke sin troverdighet og vise god vilje ved å ta et slikt skritt. La det være en av de stadige utfor- dringer til Tyrkias regjering. T. 0. Innhold Nr. 1 1986 1. Var forliket for magert? 3. Tyrkia-forliket i Strasbourg. 6. Kommentar. Per Tresselt. 8. Svakheter. Karl Nordrup Dahl. 10. En kalkulert risiko? Adelheid E. Gulbrandsen. 17. Forlik og «respekt for menneske- rettighetene» i praksis. Sally Dollé og Torkel Opsahl. 23. Megafondiplomati for men- neskerettighetene? Enquete med politikere. Rune Ottosen. 27. Terror og menneskerettigheter. Asbjørn Eide. 30. Innvandring, familieliv og diskriminering. Rosalyn Higgins. 37. Målet er å bli overflødig. Intervju med Ths. Hammarberg om Amnesty. Kjell Olaf Jensen. 41. Gavmildt, men lite gjestmildt. Jan Egeland. 43. Til Olof Palmes minne. Love Kellberg. 46. Styrking og konsolidering. Ole Peter Kolby. 48. Spesialrapportørsystemet. Bjørn Skogmo. 50. Forsvinninger, politiske drap og tortur. Ragne Birte Lund. 55. Et lite håp i Guatemala? Robert Sørensen. 57. Nordiska klagomål i Strasbourg 1985. Erik Fribergh. 64. Summary in English.

What Is HeinOnline?

HeinOnline is a subscription-based resource containing thousands of academic and legal journals from inception; complete coverage of government documents such as U.S. Statutes at Large, U.S. Code, Federal Register, Code of Federal Regulations, U.S. Reports, and much more. Documents are image-based, fully searchable PDFs with the authority of print combined with the accessibility of a user-friendly and powerful database. For more information, request a quote or trial for your organization below.



Short-term subscription options include 24 hours, 48 hours, or 1 week to HeinOnline.

Purchase Access

Contact us for annual subscription options:

Contact Us

Already a HeinOnline Subscriber?

Log In

profiles profiles most